Utseende og oppførsel
(Fra 'Varig glede' 1. og 2. august; Geir H. Johannesen)
Utseende
Joh. 7,24: 'Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig!'
En fremmed mann kommer inn i lokalene til Åsnes Sparebank på Flisa. Svarte hornbriller er som en maske rundt øynene hans. Han skotter litt usikkert omkring og holder høyre hånd i en merkelig stilling nede i lomma. De ansatte holder pusten. Har han noe i lomma, kanskje en pistol? Den fremmede går ganske målbevisst til skranken ved kassa. De ansatte sitter med fingeren på alarmknappen. Den ukjente lener seg over skranken og sier lavmælt til den forskremte kassadama: 'Morn, jeg er den nye soknepresten. Jeg vil gjerne åpne lønnskonto.'
Dette vesle snapshotet er fra det første besøket mitt i banken på Flisa. Etterpå fikk mange seg en god latter. Historien om den pastorale ransmannen gikk bygda rundt. Men jeg skjønner bankfolkene. Jeg var litt svartmusket på den tiden og høyre arm kan jeg ikke bruke, så det var nok skjellig grunn til mistanke. Av min korte gjesteopptreden som mistenkt bankraner fikk jeg et muntert memento om ikke å dømme folk etter utseendet. Også den som har utseendet mot seg, kan være harmløs.
Jesus lærer oss at vi ikke skal dømme i det hele tatt. Vi har ikke levd livet til vår neste, derfor vet vi egentlig lite om ham. Det lærte jeg den gangen i banken.
Oppførsel
Tertullian (ca. 160-225) var en skarpskodd intellektuell som hurtig ble Romerrikets mest velformulerte forsvarer av kristendommen. Men det var ikke intellektuelle overveielser, bøker eller debatter som førte til at han ble omvendt. Det som ledet han dit, var å se hvordan kristne mennesker levde, forteller han i et av skriftene sine. Forbløffet var Tertullian vitne til at de som trodde på den Oppstandne levde i oppofrende kjærlighet. Den omsorg de utviste og den hjertevarme de utstrålte, ble en mektig døråpner for evangeliet om Jesus. En sånn beretning fra den tidlige kirken er til å bli glad av.
Mang en kristen har mistet motet fordi det var så vanskelig å snakke folk bort fra å være en motstander av troen. Familiemedlemmer og kolleger synes ofte å være immune mot argumenter for å vende om til Guds nåde ved evangeliet om Jesus Kristus. Da finnes det altså en mer løfterik vei å gå enn den som er brolagt med argumenter. Den bedre veien er å leve så nær Kristus at kjærligheten hans blir å se i omgivelsene våre.
Joh. 13,34-35: 'Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.'